DNA-Test Norge

DNA-Test Norge, som ble etablert i 2001, og er det første private firmaet i Norge, som tilbyr ulike DNA-hjemmetester for å stadfeste vårt biologiske opphav. Dette gjelder formidling av farskapstester og andre slektskapstester. I tillegg tilbyr vi ulike typer utroskapstester, samt rettsmedisinske tester.

Vi benytter oss av de mest anerkjente og erfarne laboratorium i USA for våre DNA-analyser.

Jubileumspriser

Vi feirer 10-års jubileum og tilbyr følgende priser:

Farskapstest u/mor.............................................kr. 1.400,00

10% rabatt på øvrige DNA-tester.

En DNA-hjemmetest kan tas i kjente omgivelser, uten å involvere andre. Det er spytt/hudceller fra munnhulen som brukes i en standard DNA-hjemmetest. En forutsetning for å ta en standard DNA-hjemmetest, er i utgangspunktet at alle testpersonene er tilgjengelige. Hvis en eller flere av testpersonene ikke er tilgjengelig, kan det brukes annet biologisk materiale, som f.eks. brukt tyggegummi, Q-tips m/ørevoks, tannbørste etc. Les mer her. Hvem som helst kan gjøre dette. Det kreves ingen utdannelse eller forkunnskaper for å utføre denne testen. Alle tester blir sendt til anerkjente laboratorium i USA for analyse. Det tar kun 7-sju hverdager å få resultatet av en standard DNA-hjemmetest. I tillegg kommer postgang mellom Norge og USA. Normalt tar dette ca. 7-8 dager hver vei. Skulle en standard DNA-hjemmetest mislykkes, vil kostnaden med analysen refunderes, eller få en ny test, uten ekstra kostnader. Les mer om de ulike DNA-tester her.

"FARSKAP": Barneloven i Norge har helt til 01.april 2003 gjort det nesten umulig for en utpekt far å få gjenopptatt et erkjent/idømt farskap. Etter at media begynte å fokusere på problemet våren 2001, har mange menn/fedre stått fram og fortalt sine historier. Lovverket var utformet slik at ”fedre” var prisgitt mor og/eller barn for å få gjennomført en slik DNA-test i Norge. Dersom mor og/eller barn nektet å samtykke i en slik test, hadde ”far” ingen mulighet for å få bekreftet/ avkreftet sin biologiske tilknytning til barnet. Et feilaktig farskap kan også få store konsekvenser ved arv. Les mer om endringene i loven her.

Det kan være mange grunner til at en "far" begynner å tvile. Ofte kan det være i forbindelse med et samlivsbrudd at tvilen kommer, om man er far til et barn eller ikke. Har man først begynt å tvile på farskapet, vil ikke tvilen forsvinne før en har fått farskapet bekreftet eller avkreftet ved en DNA-test. I forbindelse med samlivsbrudd har mange menn/fedre brukt ti-tusenvis av kroner i kampen om omsorg og samvær med barnet, hvor mor i de fleste tilfeller er den vinnende part. Dette er penger man ikke får refundert/tilbakebetalt hvis det viser seg at en ikke er far til barnet. Har du den minste tvil, ta en DNA-test. NB! Husk at mor trenger ikke delta. Dersom resultatet av en slik DNA-hjemmetest viser at en ikke er far til barnet, er dette et nytt bevis, og det er bare å ta kontakt med tingretten for å få endret farskapet. Alle utgiftene med å fremlegge et nytt bevis, vil bli dekket av Staten. Viser resultatet at en er far til barnet, stopper en der og da, og den eneste utgiften er kostnaden til DNA-testen. I følge enkelte undersøkelser, kan så mange som 1 av 10 barn ha feil far. Les mer i Aftenposten. For ytterligere informasjon om fastsettelse og gjenopptakelse/endring av farskap, les mer her.

"FEILDØMTE FEDRE": I forbindelse med feilaktig idømt/erkjent farskap, er det mange som har pådratt seg fysiske lidelser og psykiske skader. Mange av disse har fått nedsatt livskvalitet, og mange er bl.a. blitt uføretrygdet. Flere advokater har uavhengig av hverandre vurdert noen av disse sakene, og hevder at dette kan være mulige justismord. Da ingen kjenner omfanget av dette, vil vi DNA-Test Norge prøve å registrere omfanget av dette. Det er allerede mange som har fått omgjort farsskapet ved bruk av DNA-test. Vi i DNA-Test Norge har inngått et samarbeid med advokat Morten Mørch jr., som har spesialisert seg på erstatningsrett. Da lovverket har vært urimelig, er Staten saksøkt. Den første rettssaken ble behandlet i Oslo tingrett 10. mai 2005. Vi tapte søksmålet på alle punkter, og saken ble anket til Borgarting lagmannsrett. Anken ble behandlet den 22. september 2006 i lagmannsretten, hvor vi ikke fikk medhold. Saken ble anket til Høyesterett, og avvist. Staten ble frikjent i alle norske rettsinstanser. Heldigvis har vi menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), og den 3. juli 2007 ble klagen oversendt til EMD.