Lovendring gir nå mulige fedre anledning
til å
reise sak om farskap !
Medisinsk forskning har gjort det mulig via DNA
tester å slå fast hvem som genetisk/ biologisk er
henholdsvis far eller mor til et barn.
Problemstillingen har psykologisk, økonomisk og rettslig
betydning for barnet selv, mulige fedre og mødre.
Inntil i dag har det trolig vært av størst rettslig
betydning å få avklart uvisshet omkring dette, for menn
som kan feilaktig ha blitt holdt for å være far, eller
for mulige fedre som har hatt sterk mistanke om at de er
far, men hvor de ikke har hatt juridisk anledning til å
få stadfestet påstanden. 1. april 2003 trådte en
lovendring i barneloven i kraft. En endring som har til
formål å avklare juridisk uvisshet for alle involverte
parter. Nå har også mulige fedre fått anledning til å
reise sak om hvem som er biologisk far.
Rettstilstanden frem til 01.april 2003:
Å fastslå et menneskes biologiske opphav har betydning
for alle involverte parter. Avgjørelsen av hvem som er
foreldrene til et barn, har således betydning for barnet
selv, mor og far til barnet. Det har betydning for den
det gjelder, for å kunne få avklart vedkommendes
psykologiske og medisinske behov for å kjenne til sitt
opphav. Likeledes er det av betydning for
foreldrene, både av menneskelige, rettslige og
økonomiske hensyn.
Særlig har spørsmålet dreiet seg om hvem som er barnets
rette far.
I vårt rettssystem har det vært tre måter å fastslå dette på. Den ene
typen er farskap fastslått som følge av ”pater-est”
regelen, dvs. at man regnet den som mor var gift med på
fødselstidspunktet for far.
En annen måte man har fått farskapet juridisk avklart,
har vært ved at den som formodentlig var far erkjente
dette skriftlig
ved
fødselen overfor jordmor/lege, hvoretter
helsepersonellet sendte fødselsmelding til offentlig
registrering av farskapet. Herunder må påpekes at mor
ikke var forpliktet til å fortelle hvem hun mente var
faren. Den tredje fremgangsmåten farskap ble
fastslått juridisk, var å få det vedtatt i en dom.
Systemet har i stor grad blitt slik gjennom tid, basert
på foreliggende kulturelle, historiske og medisinske
omstendigheter. I tidligere tider var det f. eks. både
utenkelig og skammelig at en gift kvinne fikk barn med
andre enn ektefellen. Dette var trolig en, av flere
grunner, til at vi fikk regelen om at den som ekteskapet
tilsier er far, er far. For øvrig var det dessuten,
inntil nylig, medisinsk nærmest umulig å fastslå med
100% sikkert hvem som var far.
Av dette følger at det har forekommet tilfeller hvor
barn har fått fastslått feil far juridisk, mens det i
realiteten hadde en annen biologisk far. Av denne grunn
har det juridiske systemet hele tiden lagt opp til at
det har vært mulig å få endret stadfestede juridiske
farskap, enten via ny erkjennelse eller ved dom. Alt
ettersom hvilket grunnlag det opprinnelige farskapet
bygget på.
Imidlertid har det inntil i dag, bare vært barnet selv,
mor, og den far som mor er gift med, som har hatt
anledning til å reise sak om farskap. Andre har ikke
hatt mulighet til å reise ny farskapssak. Dette har
medført at en eventuell tredjeperson, f. eks. en mann
som en gift kvinne hadde utenomekteskapelig omgang med,
ikke hadde søksmålsrett vedrørende farskap som fulgte ”pater-est”-regelen.
Rettstilstanden etter 1. april 2003
Medisinsk forskning har i dag gjort det mulig å fastslå
hvem som er foreldre til et barn med 100% sannsynlighet.
Forskningen har frembrakt måter å stadfeste et menneskes
gener på, såkalt DNA-analyser. En slik analyse vil gjøre
det mulig å fastsette med sikkerhet om en mann er far
til et barn eller ikke.
I kjølvannet av dette har en
del menn kjempet for å få retten til å gjenoppta
erkjente og idømte farskap. Særlig har dette vært en
problemstilling for såkalte tredjemenn, dvs. menn som
mor kan ha hatt seksuell samkvem med, hvoretter det
feilaktig har blitt fastslått farskap. Noen menn har
hatt ønske å få fastslått at de biologisk er far for å
kunne oppebære juridiske rettigheter knyttet til dette,
andre menn har hatt det stikk motsatte mål for øyet.
Fra og med 1. april 2003 trådte endringer i regelverket
om fastsettelse av farskap i kraft.
Endringene er flere:
For det første har temaet erkjennelse av farskap blitt
forandret. Tidligere var fremgangsmåten, som nevnt
ovenfor, at man erkjente farskapet
ved
fødselen. Nå kan fedre erkjenne skriftlig overfor
jordmor eller lege at de er far, ved for eksempel
svangerskapskontroll, dvs.
før
barnet er født.
Langt viktigere er en annen nyskapning, nemlig den at nå
kan alle involverte parter reise sak for å få avklart
hvem som er biologisk far til et barn. I dag vil altså
også tredjemann, dvs. en mann som mor ikke er gift med,
kunne reise farskapssak, såfremt det foreligger reelt
grunnlag for det.
Videre fjernes vilkår og frister for å reise sak om
endring av farskap som er fastsatt etter ”pater
est-regelen” eller ved erkjennelse, og det blir åpnet
for å gjenoppta tidligere farskapssaker, dvs.
domsavgjørelser, der de ble fattet uten at det forelå
noen DNA-analyse.
******
Av Cand. jur Janneche C. Lindtner
Juristfirmaet (55 56 03 70 /
jclindtner@yahoo.no)
http://www.juristfirmaet.no
|
